Generelt I forhold til de fleste egenskaper, inkludert antall yngel og bier, honningsamling og matforbruk er A.m. mellifera moderate, kostnadseffektive og har lave krav. -Biene er livlige -Under inspeksjon lager mange av dem et karakteristisk «skjegg». De beveger seg nedover på tavla. -De kan reagere sterkt på røyk, men noen lar seg også lett lede. -De har […]
Av: Maria Budzynska Bu Innen underarten A. m. mellifera skiller det seg ut forskjellige lokale «greiner»: – vest- og sentraleuropeiske bier (i vestlige og sentrale deler av Nord-Europa), – lyng bier (i nordligste deler av Nord-Europa), og – skog bier (mest mot øst i Nord-Europa). I form av anatomi, biologi og atferd er alle disse […]
SITUASJONEN FOR A. m. mellifera I NORD-EUROPA I DAG Av Maria Budzynska Bu I løpet av de siste ca. 50 år våknet interessen mellom birøkterne og forskerne for å restaurere og bevare de «gamle» A. m. mellifera. Det vises at opprinnelige egenskaper av disse biene: tilpassing til naturlige forholder i Nord Europe er veldig viktige […]
Biene fra Nord-Europa var de første honningbiene som var «vitenskapelig beskrevet». I 1758, Carl von Linné, en betydningsfull svensk naturforsker, beskrevet og navnga honning biene i «Systema Naturae»(bilde nr.10). Biene fikk latinsk navn: Apis mellifera, som betyr: biene som «bringer honning». Allerede 3 år senere, endret Carl von Linné latinsk navnet til: Apis mellifica: biene […]
Biene – som ble mest innført i områder med forekomster av de brune biene i Nord-Europa- var: Den første: italienerbia, neste: kaukaserbia, snart etterpå krainerbia og på slutten buckfast. Apis mellifera ligustica, italienerbia De første fremmede bier dukket opp på territoriet til brunbiene i år 1855. Det var italienske bier som var importert til Polen […]