Mål og resultaterMålet for Norsk Brunbielag generelt er å opprettholde og utvide et aktivt samspill mellom de ulike aktører for bevaring, avl og bruk og av norske brunbier. Det gjelder Norges Birøkterlag og Norsk genressurssenter NIBIO. Vi skal også bidra internasjonalt til bevaring og bruk av brunbier. Det skjer særlig gjennom deltakelse i det nordiske nettverket Nordgen og det internasjonale SICAMM. Samarbeidet med Sverige og föreningen Nordbi er også viktig for oss i Norge. I avlsprosjektet har målet vært å skaffe birøktere i Norge et best mulig grunnlag for lokalt avlsarbeid og bevaring av brunbiene. En oversikt over bestandene av brunbier er verdifull både lokalt og nasjonalt.Oversikt over Brunbie-bestander og parestasjoner i Norge.
I løpet av vinteren 2024/2025 ble det videre gjennomført en detaljert statistikk-undersøkelse av antall brunbifolk i Norge, etter oppfordring fra Norsk genressurssenter NIBIO.
Fylke
Antall brunbifolk
Østfold
144
Oslo og Akershus
21
Hedmark
455
Oppland
0
Buskerud
61
Vestfold
0
Telemark
610
Aust-Agder
1848
Vest-Agder
1541
Rogaland
2035
Hordaland
455
Sogn og Fjordane
105
Møre og Romsdal
78
Trøndelag
4
Nordland
0
Troms
16
Finmark
0
SUM
7373
Genetisk karakteriseringDet ble dannet et felles prosjekt for innsamling av prøver mellom Norges Birøkterlag, Tilsynsutvalget for Reinavlsområdet Flekkefjord og Brunbielaget. Målet var å få karakterisert det som var igjen av de opprinnelige brunbiene i Norge, samt Norges Birøkterlags avlspopulajon. Det ble analysert 88 prøver, 21 fra NBs avlspopulasjon, 22 fra Reinavlsområdet og 45 som Brunbielaget hadde plukket ut fra birøktere ellers. Prøveinnsmlingen ble admininstrert av NB og sendt til ved et laboratorium i Tysland, IFN Schönow GmbH Gendiagnostik. 70k SNP’s ble analysert. Dataene ble validert, analysert og presentert av Apigenix, Sveits. Resultat:– De innsendte prøvene hadde stort sett ingen eller liten innblanding av DNA fra andre underarter. 84 av 93 prøver hadde 95 – 100 % mellifera-DNA og er godkjent til avl.– Prøvene av de opprinnelige brunbiene hadde fra moderat til liten grad av innavl (homozygoti)– De nordiske brunbiene – finske, svenske og norske – skiller seg genetisk fra brunbiene i Mellom-Europa og Irland.– De norske prøvene ser ut til å vise 2 genetiske undergrupper av de opprinnelige brunbiene. Se figuren under. De østlige brunbiene (Hedmark) skiller seg fra de fra Reiavlsområdet i sør. NBs avlspopulasjon har hovedtyngden nær de østlige brunbiene, men også en del nær de fra det sørlige reinavlsområdet. Men det er få prøver fra den østlige bestanden. Disse ble derfor supplert med ny prøvetaking i 2025. 
Genmangfoldet, her uttrykt ved heterozygositeten i prøvene, ser ut til å være størst i Hedmark-populasjonen. Men det er for få prøver til helt å konkludere. Prøvene fra Reinavlsområdet Flekkefjord viser lite mangfold, men forsiktig seleksjon i denne populasjonen kan likevel gjøre at sjeldne gener (alleler) er bevart.
Vingeindeks på et utvalg av prøvene fra 2024 skal gjøres i løpet av året av Norsk Brunbielag, slik det er budsjettert. Planlegge DNA-karakterisering av nordiske brunbier.Det var få prøver fra Sverige og Finland i materialet fra Apigenix. Disse landene har i stedet engasjert seg i prøvetakingen som gjøres innen EU-prosjektet Better-B. Det gjelder hel-genomsekvensering (WGS). Det er også et prosjekt ved Uppsala Universitet som gjelder WGS. Dette er foreløpig for kostbart som hjelpemiddel i løpende avlsarbeid, men Brunbielaget ønsker å bruke dette for å få til en felles karakterisering av de nordiske brunbiene. Det forutsetter at vi snakker sammen. Vi ønsker derfor å gjenoppta møtene i Nordgens brunbienettverk. Samtidig satser vi på å gjøre et forarbeid ved NMBU, Ås for å få best mulig resultat av prøvene. De andre laboratoriene bruker illumina men på Ås brukes Nanopore, og vi ønsker derfor å se på hele genomet ved å lage så lange DNA avlesninger som råd, og ikke bare biter. Det er og sagt at Nanopore er bedre for å se på epigenetikk siden en kan få lengre biter pluss at det er real-time sekvensering. Det at vi prøver å sammenligne metoder og resultat er en fordel. AvlsarbeidI 2024 ble det avlet dronninger i Troms og på parestasjoner i Rogaland (Foss), I reinavlsområdet Flekkefjord, i Agder og Øvre Telemark, i Hallingdal (Votna parestasjon) og i Hedmark (Rena, Elverum og Kongssvinger). Dessuten var det brunbienes tur i Norges Birøkterlag. Arbeidet her gikk etter planen, selv om det stadig er lav pareprosent på Rødberg og det derfor må settes ut et overskudd av jomfrudronninger. Jomfruland parestasjon har ikke vært i drift grunnet funn av forvillede bier på øya. Disse viste seg å være brunbier. På naboøya Skåtøy, var det kommet inn noen krainerbier. Disse er erstattet med brunbier. Det viser seg å være liten interesse for å reise til Jomfruland med parekassetter på grunn av begrenset tilgjengelighet. Øygarden utenfor Kragerø har også hatt en litt uklar status som restriksjonsbelagt område. Det er derfor blitt besluttet å gjøre dette om til reinavlsområde gjennom en prosess som nå er igangsatt. De fleste brunbiene i området befinner seg nå på Skåtøy.Det er tatt vingeindeks på prøver fra Jæren (Stangeland) og Skåtøy (Skoe) der utgiftene er dekket av prøvetaker.Hos enkelte avlere på Østlandet har det vært problemer med overvintringen av avleggere. Faren for spredning av sykdom gjorde at det ble begrenset avlsaktivitet på Østlandet sommeren 2025.Når det gjelder stambok, har brunbielaget fått tilgang til BeeBreed gjennom Norges Birøkterlag. Resultatene kan overføres fra regneark direkte til BeeBreed, og det ble testet en mal for dette i 2024 i samarbeid med Jæren birøkterlag. Samtidig er det behov for et testopplegg som kan brukes til utvalg og dokumentasjon, og som er enklere å gjennomføre enn det som kreves for Norges Birøkterlags avlspopulasjon. Testopplegget henger nøye sammen med det vi skal ha som avlsmål for brunbiene. Det er søkt om, og innvilget, midler til arbeid med dette i et eget prosjekt: «Nasjonalt testprogram for brunbier». Dette ble forsinket et halvt år på grunn av SICAMM konferansen som Brunbielaget tok på seg oppgaven å arrangere i mars 2025, men settes i gang med 3 regionale møter 25. til 31. oktober i Hedmark, Aust-Agder og Jæren. Formidling av resultaterPrøvesvar når det gjelder renhet er kommunisert direkte til birøkterne som har levert prøver og forklart i nettmøte. Ellers ble resultatene samlet lagt fram på SICAMM-konferansen i Stavanger av Linn Groeneveld fra NB og Vanessa Huml fra Apigenix. Videre er resultatene behandlet på de 3 regionale møtene i slutten av oktober 2025, SICAMM-konferansen i Stavanger 27. – 30. marsDenne konferansen ble samtidig et 30-års jubileum for SICAMM som internasjonalt brunbieforum. Fra norsk side ble Nils Drivdal og Maria B Bu, som var med fra starten i 1995 hedret for innsatsen. De 3 dagene konferansen varte, var spekket med faglige foredrag, postere og litteraturtilbud som gjaldt bevaring og bruk av brunbiene og andre lokale bier. Og det var god tid til uformell kontakt. Norsk Brunbielag v/styret og Svein Harald Sønderland sto som lokal arrangør av konferansen. Fra Norge deltok også representanter fra Norges Birøkterlag, Nordgen og Honningcentralen.SammendragMålet for prosjektet er å bedre avlsarbeidet på norske brunbier både i omfang og kvalitet. For å oppnå varige avlsresultater med brunbiene er det viktig å holde seg til den genetisk reine underarten og samtidig sikre tilstrekkelig genetisk variasjon. DNA-prosjektet fra 2024 har gitt god bakgrunn for dette, selv om en del komplettering er ønskelig. Avlsarbeidet har foregått som normalt, men inneværende sesong ble litt preget fare for spredning av sykdommer.Etter ønske fra avlere, er det gjort avtale om bruk av stamboken BeeBreed gjennom Norges Birøkterlag. Det er behov for å arbeide med avlsmål og et forenklet testopplegg for brunbiene. Det er søkt om og innvilget midler til eget prosjekt for dette.Prosjektet har som tidligere, nytt godt av faglig samarbeid med Norges Birøkterlag, NordGen, Norsk Genressurssenter (NIBIO) og Tilsynsutvalget for Reinavlsområdet. Vi har nå også fått faglig hjelp fra Polen (Adam Tofilski) til vingeanalyser. Institut für Bienenkunde v/Andreas Hoppe har hjulpet med dataoverføring til BeeBreed, Apigenix (Sveits) ved Vanessa Huml har bistått oss i tolkningen av resultatene fra DNA-undersøkelsen.