Biene fra Nord-Europa var de første honningbiene som var «vitenskapelig beskrevet». I 1758, Carl von Linné, en betydningsfull svensk naturforsker, beskrevet og navnga honning biene i «Systema Naturae»(bilde nr.10). Biene fikk latinsk navn: Apis mellifera, som betyr: biene som «bringer honning». Allerede 3 år senere, endret Carl von Linné latinsk navnet til: Apis mellifica: biene som «danner/lager honning». Den forandringen var publisert i andre utgave av Fauna Suecica i 1761. Men, på tross av Linnés endring, det mest brukte navnet er: Apis mellifera og dette navnet har alltid vært i bruk av den Internasjonale Nomenklatura Kommisjon.

Biene – som ble mest innført i områder med forekomster av de brune biene i Nord-Europa- var: Den første: italienerbia, neste: kaukaserbia, snart etterpå krainerbia og på slutten buckfast. Apis mellifera ligustica, italienerbia  De første fremmede bier dukket opp på territoriet til brunbiene i år 1855. Det var italienske bier som var importert til Polen /Tyskland av Johann Dzierzon til et viktig eksperiment! Johann Dzierzon regnes som far til moderne birøkt. Han var en pioner apiarist som mellom andre: utviklet den første vellykkede bevegelig ramme bikuben og oppdaget fenomenet av partenogenese hos biene, nemlig at droner er produsert av ubefruktede egg. Italiensk gule biene var nødvendige for ham i denne oppdagelsen for å vise forskjellen i farge mellom foreldre (mor dronning og dronning som produserte droner) og avkom-droner. På grunn av veldig positiv opinion fra Dzierzon om egenskaper til A.m.ligustica, begynte snart stor-skala import av italienske bier til Polen, Tyskland og mange andre land i verden (kart nr. 6) Kart nr.6 Apis mellifera caucasica, kaukaserbia Bilde nr.12 Den kaukasiske honningbia stammer fra de høye dalane i Central Kaukasus (kart nr.7). Georgia er det «sentrale heimlandet» for denne underarten, selv om kaukaserbiene også kan finnes i Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan (kart