NORSK BRUNBIELAG
«Den brune bia [apis mellifera mellifera] er den opprinnelig hjemmehørende underarten av honningbier i Norge og Europa nord for Alpene»
Et godt initiativ fra birøktere i et populært vandre-område. Les artikkelen i Vest-Telemark blad Lenken til avissiden blir først aktiv under:
Brunbiene Apis mellifera mellifera er tilpasset blomstene og trærne vi har i norsk natur, men besøker også en rekke kulturplanter. De er på jakt etter både nektar og pollen. Det siste bruker de til fôr til larvene. Det er oftest i hagen vi ser biene, i frukttrærne om våren og ellers i blomsterbedet. Men de er også avhengige av skogens trær der de blant annet finner propolis til å tette kuben med.
Tidligere var det mange som forvekslet bier og veps, men nå er det stadig flere som legger merke til biene og savner dem når de ikke er der. Det spesielle med brunbiene er at de er mørke også på bakkroppen og har brunlig hårkledning.
Hva vi vil: NBBL er en interesseorganisasjon som skal arbeide for at brunbia, den opprinnelige nordeuropeiske bia Apis mellifera mellifera, blir utbredt som en ren, foredlet og ettertraktet rase blant birøktere i Norge.
Dette krever et målrettet avlsarbeid både lokalt og nasjonalt for å sikre livskraftige populasjoner som har egenskaper som birøkterne trakter etter. NBBL vil spille en sentral rolle for at denne visjonen oppnås og bidra til å sikre at rasen blir styrket i framtida.
Et godt initiativ fra birøktere i et populært vandre-område. Les artikkelen i Vest-Telemark blad Lenken til avissiden blir først aktiv under:
Årsmøtet ble holdt lørdag 9. mars kl. 10.00 – 16.00 på Bryne Kro & Hotel. – Lars Helge Grov ble valgt til møteleder. Det som fikk mest oppmerksomhet, var et forslag om utrede nærmere samarbeid med Norges Birøkterlag og eventuelt gå inn i dette. Årsmøtet ønsket ikke at Norsk Brunbielag skulle bli en del av Norges Birøkterlag, men sluttet seg til formuleringen: Årsmøtet i Norsk Brunbielag 2024 ber styret om å vurdere formelle samarbeidsformer med Norges Birøkterlag. Notat legges fram for Årsmøtet i 2025. Ellers ble det vedtatt ny strategiplan for de neste 5 år. Valg av nytt styre fulgte valgkommiteens forslag: Leder for 1 år: Lars Andreas Kirkerud. Ikke på valg: Lars Helge Grov, nestleder. Valg av 2 styremedlemmer for 2 år: Karl Jørgen Songedal (Grimstad) og Trude Grønning (Jæren Birøkterlag). Valg av 1 styremedlem for 1 år: Oddvar Espegard (Hallingdal). Valg av 2 varamedlemmer for 1 år: Svein Harald Sønderland (Treungen/Nissedal) og Johnny Borsheim (Jæren Birøkterlag). Nytt medlem i valgkomitéen: Anja Laupstad Vatland. Valg av revisor: Geir Inge Auklend m/vara Rolf Ytterdal. Møtet var åpent for alle interesserte og 22 deltakere møtte. Styrets årsmelding er tilgjengelig. Rapport fra prosjektet Avl og bevaring av norske brunbier, finner du her
Nordbikonferansen I Ånge 18. Til 19 mars 2023 bød på mye som er interessant for oss naboer. Først fikk vi en oversikt over forholdene i de ulike regionene fra nord til sør. Her var det særlig to ting som har betydning for oss: De har varroafrie brunbipopulasjoner på Holmøn nord i Bottenviken og i Västerbotten i Stensele og i Nordmaling, Åsele. Stensele er ikke så langt fra Mo i Rana. Agneta Jonsson driver birøkt og dronningavl der. Det andre var at de nå skiller mellom to ulike populasjoner av brunbier i Sverige: «Jämtlandsbiene» og «Det nordiska biet». Det nordiska biet er den stammen som grunnleggeren av Projekt Nordbi, Ingvar Arvidsson, har stått i spissen for og drevet avl på i flere titalls år. Både vingeanalyser og DNA-analyser viser at disse er rene brunbier, og de er svært godlynte. Jämtlandsbiene er mer varierte når det gjelder vingeindekser, og kanskje ikke så rene over alt. Forkjemper for Jämtlandsbiene er Karl Drakenberg i Hammerdal nord for Østersund. Tidligere analyser av mitokondrie-DNA viste at disse skiller seg genetisk fra de andre brunbiene i Sverige. Ingvar Arvidsson hadde hentet avlsmateriale fra Jämtlandsbiene for berike sin egen avlsbestand, men resultatet ble forholdsvis sinte bier. Det diskuteres
Hei all sammen! Den 10. og 11. mars 2023 avholdt Norsk Brunbielag et godt fagseminar og årsmøte i Bø i Telemark. Camilla Sundby fra Norges Birøkterlag, Maria Kjetså fra NordGen og vår egen Lars Andreas Kirkerud holdt faglige innlegg om avl, genetikk og testing av Brunbier. Foredragsholdere og omlag 20 birøktere bidro alle til interessante samtaler og diskusjoner. Jeg synes alltid det er interessant å møte brunbirøktere fra andre kanter av landet. Årsmøtet satte viktige saker på agendaen, blant annet strategiplanen fra 2024-2029. Den skal styret jobbe med frem mot neste årsmøte. Årsmøte innebærer også valg. Som nyvalg leder vil jeg først av alt takke mangeårig leder for laget, Tor Erik Rødsdalen, for jobben han har gjort i alle årene som leder. Han har hatt en nøkkelrolle i å holde brunbirøktere fra hele landet i kontakt med hverandre, og hans erfaring som birøkter har vært gull verdt for oss! Jeg ser at jeg har mye å strekke meg etter for å kunne fylle hans rolle! Ellers takker jeg alle for tilliten dere har vist meg! Det blir spennende å jobbe med brunbiene fremover. Valget har gitt oss noen nye medlemmer i styret: Styret består nå av leder Anja Laupstad Vatland
Fredag 10. mars: Fagmøte om avl Lørdag 11. mars: Årsmøte Se program for begge: https://norskbrunbielag.no/wp-content/uploads/2023/02/Arsmoteinnkalling-2023-2.pdf
v/Harald Sandbæk Biene lever i en konstant konkurranse med andre arter, de konkurrerer om å overleve og om å utvide sitt leveområde. De med best tilpassede egenskaper overlever. Disse egenskapene utsettes for de største utfordringene når miljøet forandres, f.eks. klima (istida i nordeuropa), menneskelig aktivitet (nedhugging av skog, oppdyrking og nedbygging) eller nye arter som sprer seg i området (varroa-midd eller sykdomsfremkallende bakterier). Bienes svar på dette er mutasjon. Mutasjonene møter den krevende virkeligheten og alt som ikke holder mål selekteres bort. Bare de som gjør biene bedre tilpasset miljøet overlever. Droner og dronninger har litt ulike funksjoner i nedarving av egenskaper. Dronningene er diploide – de har to sett gener, et fra mor og et fra far. Genene er bygd opp av DNA molekyler og ligger etter hverandre «som perler på en snor» i kromosomene. De diploide dronningene har doble kromosomer. Gener kan ha forskjellig «styrke». Noen er dominante – de dominerer over andre – som er ressessive (vikende). Virkningen av et ressessivt gen skjules bak virkningen av det tilsvarende dominante genet. Ei dronning som har like gener for en bestemt egenskap sier vi er homozygot for denne egenskapen. Alle eggene dronninga legger er genetisk like for denne egenskapen.
