Av: Maria Budzynska Bu Innen underarten A. m. mellifera skiller det seg ut forskjellige lokale «greiner»: – vest- og sentraleuropeiske bier (i vestlige og sentrale deler av Nord-Europa), – lyng bier (i nordligste deler av Nord-Europa), og – skog bier (mest mot øst i Nord-Europa). I form av anatomi, biologi og atferd er alle disse greinene svært like hverandre. Men hver av dem, i sine områder, har tilpasset seg skikkelig godt til lokale vær- og trekkforhold. Bilde nr. 1. Vest- og sentraleuropeiske bier Opprinnelig levde de i Vest- og Sentral-Europa (unntatt kystlinjen rundt Nordsjøen), fra Frankrike, via Sveits, Østerrike, Tyskland og Polen. Biene har stor og kraftig kropp. Fargen er mørk brun til grå-svart og svart. På buken kan de være litt lysere. -De har den lengste tunge mellom andre A. m. mellifera (6,15-6,45 mm). -De er moderat svermelystne. Bilde nr.2. Nigra Biene avlet i Sveits Alpene. Linjen fra vest- og sentral europeiske bier. De er karakterisert med veldig svart kropps farge. Dette er en dronning. Bilde nr.3. Brunella. Biene er avlet i de Tyske Alpene. Linjen fra Vest – og Sentral Europeiske bier. Bilde nr.4. Kart nr.3. Lyngbier  – de nordligste biene. I litteraturen er de også kjent under navnet Apis mellifera

SITUASJONEN FOR A. m. mellifera I NORD-EUROPA I DAG Av Maria Budzynska Bu I løpet av de siste ca. 50 år våknet interessen mellom birøkterne og forskerne for å restaurere og bevare de «gamle» A. m. mellifera. Det vises at opprinnelige egenskaper av disse biene: tilpassing til naturlige forholder i Nord Europe er veldig viktige og nyttige, og derfor må denne geografiske rasen reddes før det blir for sent. Punkter på kartet under viser områder i Europa hvor det finnes brune bier i dag: Kart nr.9 BEVARING AV A. m. mellifera I EUROPA 1937- begynt i Polen å avle den første linje av brune bier « ASTA». Asta er den eldste linja av A. m. mellifera i Europe. Biene fra denne linja over vintrer godt. Om våren, når været stabiliserer seg, utvikler biene seg svært rask og samler mye pollen. Linja har høy motstand mot sykdommer og er stabilisert mot svermelyst. Biene er milde og snille. De er veldig gode for rips-, bokhvete- og honningduggtrekk. (Kart nr.10: fiolett punkter) 1976 – startet reinavlsområdet: «Augustow» – i Nord-Øst Polen – for å bevare de polske skogs biene (kart nr. 10: gule striper). Reinavlsområdet er delt på to soner: «sentral», som er

Biene fra Nord-Europa var de første honningbiene som var «vitenskapelig beskrevet». I 1758, Carl von Linné, en betydningsfull svensk naturforsker, beskrevet og navnga honning biene i «Systema Naturae»(bilde nr.10). Biene fikk latinsk navn: Apis mellifera, som betyr: biene som «bringer honning». Allerede 3 år senere, endret Carl von Linné latinsk navnet til: Apis mellifica: biene som «danner/lager honning». Den forandringen var publisert i andre utgave av Fauna Suecica i 1761. Men, på tross av Linnés endring, det mest brukte navnet er: Apis mellifera og dette navnet har alltid vært i bruk av den Internasjonale Nomenklatura Kommisjon.

Biene – som ble mest innført i områder med forekomster av de brune biene i Nord-Europa- var: Den første: italienerbia, neste: kaukaserbia, snart etterpå krainerbia og på slutten buckfast. Apis mellifera ligustica, italienerbia  De første fremmede bier dukket opp på territoriet til brunbiene i år 1855. Det var italienske bier som var importert til Polen /Tyskland av Johann Dzierzon til et viktig eksperiment! Johann Dzierzon regnes som far til moderne birøkt. Han var en pioner apiarist som mellom andre: utviklet den første vellykkede bevegelig ramme bikuben og oppdaget fenomenet av partenogenese hos biene, nemlig at droner er produsert av ubefruktede egg. Italiensk gule biene var nødvendige for ham i denne oppdagelsen for å vise forskjellen i farge mellom foreldre (mor dronning og dronning som produserte droner) og avkom-droner. På grunn av veldig positiv opinion fra Dzierzon om egenskaper til A.m.ligustica, begynte snart stor-skala import av italienske bier til Polen, Tyskland og mange andre land i verden (kart nr. 6) Kart nr.6 Apis mellifera caucasica, kaukaserbia Bilde nr.12 Den kaukasiske honningbia stammer fra de høye dalane i Central Kaukasus (kart nr.7). Georgia er det «sentrale heimlandet» for denne underarten, selv om kaukaserbiene også kan finnes i Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan (kart