Sommeren 2020 fikk Hallingdal birøkterlag godkjent et nytt reinavlsområde for brunbier. Området består av Ål og Hol kommuner og er på til sammen 3029 km2. Her er det østlandsklima og hovedsakelig sommertrekk. Området hadde 15 birøktere i 2020 og et nystartet aktivt avlermiljø. 53 bifolk ble innvintret, derav 7 fra Norges Birøkterlags avlspopulasjon. Aktive røktere med brunbier er det også i Hemsedal. Mot nord, vest og sør er området avgrenset av store høyfjellsområder. Langs dalen mot øst og sør, er det god avstand til Norges Birøkterlags parestasjon på Nesbyen. Området har allerede begynt å fungere som genbank for østlandsstammen av brunbier. På Sør- og Sørvestlandet er det vesentlig lyngtrekk og en utbredt driftsmåte med deling av bifolk på forsommeren og sammenslåing før lyngtrekket. Det innebærer en litt annen vektlegging av avlsmålene. Hittil har Østerdal birøkterlag hatt enighet om å bare holde brunbier og tatt vare på en god stamme av østlandsbiene og deler av Norges Birøkterlags tidligere avlspopulasjon. I deler av Telemark og Agder er det også stammer av gode og bevaringsverdige bier. Men innkryssing av andre raser forekommer, særlig i forbindelse med vandring på lyngtrekk. Dette skaper problemer for tilstrekkelig bredde i avlsarbeidet. Reinavlsområdet i Hallingdal gir større mulighet

Formål Misjon; hvilken rolle skal NBBL spille i samfunnet, overfor birøktere mm. NBBL er en interesseorganisasjon som skal arbeide for at den opprinnelige nordeuropeiske bia A.m.m. blir utbredt som en ren, foredlet og ettertraktet rase blant birøktere i Norge.  NBBL skal ikke arbeide for egne økonomiske resultatmål men kan drive mindre forretningsmessige aktiviteter  som ledd i finansiering av drifta. Visjon  Hva er «drømmesituasjonen» som NBBL ser for seg i framtida Den brune bia Apis mellifera mellifera er utbredt med en livskraftig populasjon og har egenskaper som birøkterne trakter etter.  NBBL spiller en sentral rolle for at denne visjonen er oppnådd og bidrar til å sikre at rasen blir styrket i framtida. Mål Noen få, sentrale mål som NBBL skal oppnå i løpet av strategiperioden Avlsarbeidet for brune bier er profesjonelt organisert og er  tilstrekkelig stort til å oppnå god avlsmessig framgang.  Brune bier utgjør minst 20% av antall innvintrede bifolkNBBL er anerkjent som den viktigste organisasjonen for å sikre den en levedyktig og voksende stamme brune bier i Norge.NBBL disponerer faglig kompetanse på universitetsnivå og bruker denne aktivt i å spre kompetanse blant birøktere og i å nå vår visjon.   Delmål Viktige mål som må oppnås for å nå hovedmåla A)

I Flekkefjordområdet ble opprettet i 1987 for å stoppe innkyssing av de importerte biene i den lokale brunbie-stammen. Brunbiene her betraktes som en genetisk ressurs for framtida og skal heller ikke blandes med brunbier fra andre steder i landet. Det er viktig både å sikre det genetiske mangfoldet og å unngå innkryssing. Derfor drives det bare en forholdsvis mild seleksjon ved at de mest uregjerlige bifolk kuttes ut. I tillegg tas det prøver for å finne ut om det har foregått innkryssing i noen bigårder. Området dekker kommunene Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal og er på 3500 km2. Det er i underkant av 800 bifolk i området. Reinavl ellers tar sikte på å avle fram gode bruksegenskaper først og fremst. For å unngå innblanding av de importerte bie-rasene, må dronningene til brunbiene pares bare med brunbidroner. Siden både dronninger og droner kan fly 10 km, trengs det et ganske stort område fritt for andre bier, for å sikre rein paring. Det er ikke lenger så enkelt å finne slike steder der også biene trives. Parestasjoner er derfor opprettet i noen representative strøk av landet for å sikre at dronningavlere kan få paret sine dronninger. Dette gjør det mulig å drive

BRUNBIENES TIDLIGE EKSPANSJON I NORDEUROPA Den siste ekspansjonen av A. m. mellifera i Nord-Europa startet da den globale oppvarminga begynte etter den siste istida (ca. 10 tusen år siden) i Europa. Biene fulgte utvidelsen av lauvskogen i retning mot nord og øst. Grensene for det opprinnelige området av A. m. mellifera bifolk sammenfaller omtrent med de nordlige grensene av trær som lind, eik, alm, hassel, hvit bøk og vill kirsebær fra temperert klima (kart nr.2). Den nordlige grensen for biene i Skandinavia gikk ved ca. 60 grader nordlig breddegrad – som går litt nord for Skottland, via Oslo og litt nord for Stockholm. UTVANDRING Birøktere tok med seg brunbier til andre deler av verden. Viltlevende honningbier i USA stammer for en stor del fra disse. I Stillehavsområdet skal det i dag finnes en stamme av brunbier på Tasmania.

Generelt I forhold til de fleste egenskaper, inkludert antall yngel og bier, honningsamling og matforbruk er A.m. mellifera moderate, kostnadseffektive og har lave krav. -Biene er livlige -Under inspeksjon lager mange av dem et karakteristisk «skjegg». De beveger seg nedover på tavla. -De kan reagere sterkt på røyk, men noen lar seg også lett lede. -De har et sterkt eller moderat instinkt til forsvar, men kan også være svært godlynte. Vi skal huske på at variasjonen fra bifolk til bifolk er stor. Brunbiene er den underarten som alt i alt har vært minst gjenstand for avl blant de europeiske underartene. Det er derfor mye å hente på avlsarbeid med tanke på gode bruksegenskaper. Sverming A. m. mellifera svermer variert. Se avsnittet om geografiske variasjoner. Når det gjelder svermelyst, må vi huske på at i mange hundre år satte birøkterne i Nord Europa stor pris på de mest svermelystine bifolka. I gamle dager drepte birøkterne en stor andel av bifolkene for å ta honningen. «Kunstig» metode å dele bifolk eksisterte ikke, så den eneste prosedyren for å beholde det ønskende antall bifolk var å nytte deres instinkt til å sverme. På den måten «avlet» de bifolk med stor svermelyst. I dag er det