NORSK BRUNBIELAG

Forening for bevaring og foredling av den nordiske brunbia

«Den brune bia [apis mellifera mellifera] er den opprinnelig hjemmehørende underarten av honningbier i Norge og Europa nord for Alpene»

Produsenter av brunbidronninger 2024

Her er ei liste over enkeltpersoner og foretak i Norge som kan ha brunbidronninger å selge i år. Lista er ikke fullstendig. Send epost til: post@norskbrunbielag@no hvis du ønsker å stå på lista. ———————— Auklend Birøkt, Rogaland, https://www.aukbie.com/ . Bjørn-Harald Haugsvær, Sogn og Fjordane, bjorn-harald.haugsvar@enivest.net . Jens Martin Nybøle, Østfold, https://bier.no/ . Planbi AS , Rogaland, https://www.planbi.no/salg-av-bifolk-og-dronninger . Karl Ivar Stangeland, Rogaland, kis2013@live.no . Tor Erik Rødsdalen, Hedmark, torerik.rodsdalen@gmail.com .

les mer »
Foto: Audun Braastad/NTB-scanpix

Brunbiene Apis mellifera mellifera er tilpasset blomstene og trærne vi har i norsk natur, men besøker også en rekke kulturplanter. De er på jakt etter både nektar og pollen. Det siste bruker de til fôr til larvene. Det er oftest i hagen vi ser biene, i frukttrærne om våren og ellers i blomsterbedet. Men de er også avhengige av skogens trær der de blant annet finner propolis til å tette kuben med.

Tidligere var det mange som forvekslet bier og veps, men nå er det stadig flere som legger merke til biene og savner dem når de ikke er der. Det spesielle med brunbiene er at de er mørke også på bakkroppen og har brunlig hårkledning.

les mer »

Foto: Trygve Berntsen

Hva vi vil: NBBL er en interesseorganisasjon som skal arbeide for at brunbia, den opprinnelige nordeuropeiske bia Apis mellifera mellifera, blir utbredt som en ren, foredlet og ettertraktet rase blant birøktere i Norge.

Dette krever et målrettet avlsarbeid både lokalt og nasjonalt for å sikre livskraftige populasjoner som har egenskaper som birøkterne trakter etter.  NBBL vil spille en sentral rolle for at denne visjonen oppnås og bidra til å sikre at rasen blir styrket i framtida.

les mer » 

Offspring from a queen who is heterozygous for the recessive trait "white eye color". The queen and the working bees are diploid and have dark eyes. Of the haploid drones, 50% have white and 50% have dark eyes.

Litt om dronenes rolle i det naturlige utvalg hos biene

v/Harald Sandbæk Biene lever i en konstant konkurranse med andre arter, de konkurrerer om å overleve og om å utvide sitt leveområde. De med best tilpassede egenskaper overlever. Disse egenskapene utsettes for de største utfordringene når miljøet forandres, f.eks. klima (istida i nordeuropa), menneskelig aktivitet (nedhugging av skog, oppdyrking og nedbygging) eller nye arter som sprer seg i området (varroa-midd eller sykdomsfremkallende bakterier). Bienes svar på dette er mutasjon. Mutasjonene møter den krevende virkeligheten og alt som ikke holder mål selekteres bort. Bare de som gjør biene bedre tilpasset miljøet overlever. Droner og dronninger har litt ulike funksjoner i nedarving av egenskaper. Dronningene er diploide – de har to sett gener, et fra mor og et fra far. Genene er bygd opp av DNA molekyler og ligger etter hverandre «som perler på en snor» i kromosomene. De diploide dronningene har doble kromosomer. Gener kan ha forskjellig «styrke». Noen er dominante – de dominerer over andre – som er ressessive (vikende).  Virkningen av et ressessivt gen skjules bak virkningen av det tilsvarende dominante genet. Ei dronning som har like gener for en bestemt egenskap sier vi er homozygot for denne egenskapen. Alle eggene dronninga legger er genetisk like for denne egenskapen.

les mer »

Avl for bevaring

Som biolog og birøkter, har Nils Drivdal fra Flekkefjord vært opptatt av å bevare brunbiene gjennom mange tiår. Han var bl.a. første prosjektleder for det første reinavlsområdet for den brune bia, bitilsynsmann for Vest-Agder, sekretær for SICAMM 1995 -2009 og medorganisator for de internasjonale konferansene i denne perioden. Han skriver: APIS MELLIFERA MELLIFERA – DEN BRUNE, OPPRINNELIG VILLE EUROPEISKE HONNINGBIA -Bevaring eller næringsutvikling? Livets egen strategi for å overleve kriser er utvikling av gentisk mangfold. Dette gjelder også for bier – bevaring av genetisk mangfold var en hovedårsak for dannelsen av SICAMM. Et svar på dagens økologiske verdenskrise hadde allerede da i lang tid vært kjent – for den som ville se, høre og lære. På det første internasjonale møtet i 1995, argumenterte Dr. Josef Stark, vår første president, sterkt for at begrepet «genetisk mangfold» skulle tas med i den avsluttende uttalelsen, «The Draft». Mange hadde imidlertid håp om bedre gjennomslag dersom man spilte mer på lokale økotyper med lange historiske røtter. («Vikingbia,» m.m.)Da kunne man også støtte seg til kulturelle institusjoner, trodde man.  Man fryktet også massiv motstand fra birøkternes egne avlsorganisasjoner, som i over hundre år hadde bedrevet økende grad av masseseleksjon, og dermed hadde bidratt til systematisk

les mer »

Årsrapporter

For å oppnå varige avlsresultater med brunbiene er det viktig å holde seg til den genetisk reine underarten og samtidig sikre tilstrekkelig genetisk variasjon. Avlsarbeidet har foregått som normalt. Etter ønske fra avlere, er det gjort avtale om bruk av stamboken BeeBreed gjennom Norges Birøkterlag. Det er behov for å arbeide med avlsmål og et forenklet testopplegg for brunbiene. Det er søkt om midler til eget prosjekt for dette. Prosjektet har som tidligere, nytt godt av faglig samarbeid med Norges Birøkterlag, NordGen, Norsk Genressurssenter og Tilsynsutvalget for Reinavlsområdet. Vi har nå også fått faglig hjelp fra Polen (Adam Tofilski) til vingeanalyser. Fra Tyskland (Institut für Bienenkunde v/ Andreas Hoppe og Sveits (Apigenix) har vi fått hjelp til planleggingen av genetisk karakterisering av brunbiene. Det er nå planlagt en bred DNA-karakterisering av de norske brunbiene, for å påvise renhet og innavl og se om de kan deles i ulike genetiske varianter. Siste års- og framdriftsrapporter ligger her: 2024 2023 2022 2021 2020 2019

les mer »

Brunbibestander i Norge

Etter en lang periode med nedgang i bestanden, har brunbiene holdt stand det siste tiåret. Kartet viser bestander av brunbier vi har oversikt over i Sør-Norge i 2020. Vi har også bigårder med brunbier i Harstad og Balsfjord i Troms fylke. Området er varroafritt, så det legger litt begrensninger på import sørfra. Borghild Kulseng i Harstad har hatt brunbier i mange år. Ellers er det noen som har krainer-bier og prøver seg med brunt. Birøkt i Troms og Finnmark byr på noe av de samme utfordringene som i fjellområdene sørpå, særlig det å vedlikeholde bestanden gjennom paring av dronninger lokalt. Like ved Svenskegrensa, på Drevsjø ved Røros, har Marit Hjemgård drevet birøkt i mange år. Området ligger på 660 moh. og er preget av næringsfattig furuskog med blåbær, tyttebær, multer, geitrams og røsslyng som viktigste trekk-grunnlag. For å hjelpe biene med vann, gis vann i flyhulls-forere. Vår- og sommertemperaturen er i laveste laget for en tidlig utvikling og for paring av ung-dronninger. Så overvintringen er flyttet til et sted noe lavere i terrenget. Der drives også avlsarbeid for å få bedre tilslag og paring av ungdronninger. – Individstørrelsen har sikkert noe å si for tilpasningen til kjølig klima. Så det

les mer »

Prosjektet Avl på norske brunbier

Prosjektet for 2020 – 2021 tar først og fremst sikte på å få flere seriøse deltakere med i avlsarbeidet på brunbier. I 2020 var det flere av lagets medlemmer som deltok som testverter for Norges Birøkterlags avl. Men dette har ikke tilstrekkelig volum til å sikre et genetisk mangfold. Mange av lagets medlemmer avler selv, men testing og seleksjon er oftest tilfeldig. Derfor ønsker vi å stimulere test-arbeidet gjennom kursing og en form for premiering. For at flere skal kunne delta, legger vi også terskelen lavt når det gjelder antall dronninger per testvert. Verten må kunne teste minst 5 dronninger og premien er testdronningene til halv markedspris. Testresultatene gjøres tilgjengelige i den tyske stamboken BeeBreed, som Norges Birøkterlag har gitt adgang til. Vi ønsker videre å få innført DNA-testing av biene, drive Jomfruland parestasjon og delta på SICAMM-konferansen i 2021 med et bidrag fra Norge.

les mer »

Nytt reinavlsområde

Sommeren 2020 fikk Hallingdal birøkterlag godkjent et nytt reinavlsområde for brunbier. Området består av Ål og Hol kommuner og er på til sammen 3029 km2. Her er det østlandsklima og hovedsakelig sommertrekk. Området hadde 15 birøktere i 2020 og et nystartet aktivt avlermiljø. 53 bifolk ble innvintret, derav 7 fra Norges Birøkterlags avlspopulasjon. Aktive røktere med brunbier er det også i Hemsedal. Mot nord, vest og sør er området avgrenset av store høyfjellsområder. Langs dalen mot øst og sør, er det god avstand til Norges Birøkterlags parestasjon på Nesbyen. Området har allerede begynt å fungere som genbank for østlandsstammen av brunbier. På Sør- og Sørvestlandet er det vesentlig lyngtrekk og en utbredt driftsmåte med deling av bifolk på forsommeren og sammenslåing før lyngtrekket. Det innebærer en litt annen vektlegging av avlsmålene. Hittil har Østerdal birøkterlag hatt enighet om å bare holde brunbier og tatt vare på en god stamme av østlandsbiene og deler av Norges Birøkterlags tidligere avlspopulasjon. I deler av Telemark og Agder er det også stammer av gode og bevaringsverdige bier. Men innkryssing av andre raser forekommer, særlig i forbindelse med vandring på lyngtrekk. Dette skaper problemer for tilstrekkelig bredde i avlsarbeidet. Reinavlsområdet i Hallingdal gir større mulighet

les mer »
© design & implementation by Stefan Grunert
Facebook
Twitter